Investering i aksjefond

Kjøper du en andel i et aksjefond, sparer du i flere enkeltaksjer.

Et aksjefond er en kollektiv investering der mange personer går sammen for å kjøpe aksjer. Hver person betaler inn penger til fondsforvaltningsselskapet som har ansvaret for fondet. Dette selskapet står for den daglige driften og vurderer til enhver tid hvilke aksjer som skal kjøpes og selges.

Det finnes en rekke lovpålagte regler for hvordan aksjefondet skal forvaltes. F.eks. må et aksjefond investere i minimum 16 forskjellige aksjeselskaper. Samtidig kan det ikke plassere mer enn 10 prosent av fondets kapital i ett selskap.

Fordeler og ulemper

Her er noen av fordelene med aksjefond:

• Over tid, og ved å kjøpe til “riktig tidspunkt”,  kan du få høyere avkastning enn om du lar pengene på bli stående på en bankkonto.
• Gjennom aksjefond får du spredd risikoen på en helt annen måte enn om du handler i enkeltaksjer. Det gir mindre sannsynlighet for store tap.
• Du får tilgang til den ekspertisen som forvaltningsselskapet besitter. De har profesjonelle medarbeidere som følger med i markedet for deg.
• Ved mindre investeringsbeløp er det mer kostnadseffektivt å kjøpe andeler i aksjefond enn enkeltaksjer.
• Kjøp av andeler i aksjefond gir deg en skattefordel
• Aksjefond er regulert av myndighetene, noe som gir deg god forbrukerbeskyttelse.

Her er noen av ulempene med aksjefond:

• På kort sikt kan du oppleve at aksjefond får et stort verdifall.
• For større investerte beløp kan kostnadene bli høye (forvaltningshonorar).

Kostnader

Når du handler andeler i et verdipapirfond, må du betale ett eller flere gebyrer/honorarer til forvaltningsselskapet.

Av aksjefondsandelene trekker forvaltningsselskapene et årlig forvaltningshonorar. Dette kan være splittet i to deler, der det ene elementet utgjør et fast årlig honorar. Det andre elementet kan være et variabelt suksesshonorar. Eksempelvis kan den variable delen være definert som 1/10 av meravkastningen over en referanseindeks.

De ulike kostnadene varierer fra fond til fond og påvirker nettoavkastningen du får på investeringen din. Avkastningsinformasjonen du finner i aviser og nettsteder er fratrukket det løpende forvaltningshonoraret, men ikke et eventuelt innløsingsgebyr.

Risiko og avkastning

Investering i aksjefond medfører høyere risiko enn både bankinnskudd, obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Spesielt på kort sikt er risikoen høy. Årsaken er at aksjemarkedet kan svinge mye i løpet av kort tid. Aksjefond er derfor ikke en anbefalt spareform hvis sparehorisonten er mindre enn fem år.

Samtidig er aksjefond et godt eksempel på å spre risiko. Kjøper du aksjer i ett enkelt selskap på Oslo Børs, løper du en svært høy risiko ettersom verdien på sparepengene dine da avhenger av hvordan dette selskapet klarer seg. Et aksjefond er inne i mange selskaper, slik at du får spredd risikoen. I tillegg kan risikoen spres på flere land, regioner og bransjer.

Regional fordeling av aksjeporteføljen påvirker fondenes avkastningsmuligheter. Hvis du allerede er i fond med stor andel norske aksjer, vil du kunne spre risiko ved å velge et fond som har en forholdsvis stor andel utenlandske aksjer.

Når du investerer i aksjefond, kan du redusere risikoen ved å spare månedlig. Ved å investrere mindre beløp jevnt og trutt unngår du å sette inn hele beløpet når markedet er på topp.

Globale fond har lavest risiko. Nasjonale fond og bransjefond har høyest risiko.

Kategorier aksjefond

Det finnes fire hovedkategorier av aksjefond:

• Globale fond: Skal normalt plassere minst 80 prosent av forvaltningskapitalen i det globale aksjemarkedet. Fordi globale fond sprer investeringene geografisk, er dette den aksjefondstypen som har lavest risiko.
• Regionale fond: Begrenser investeringene til en bestemt region. Minimum 80 prosent av forvaltningskapitalen skal investeres i denne regionen. Europeiske, nordamerikanske, asiatiske og nordiske fond er alle eksempler på regionale fond.
• Nasjonale fond: Skal normalt plassere minst 80 prosent av forvaltningskapitalen i aksjemarkedet i et bestemt land. Det finnes nasjonale fond for en rekke land, f.eks. for Norge, Sverige, Finland og Japan.
• Bransjefond: Plasserer minimum 80 prosent av forvaltningskapitalen i en bestemt bransje, f.eks. innen finans, helse eller teknologi.

Indeksfond

Indeksfondene er børsnoterte og har som mål å gi andelseierne den samme avkastningen som børsindeksen det enkelte fond sammenligner seg med. Honorarene til indeksfond er vanligvis lavere enn honorarene for aktiv forveltede aksjefond.

Forvalterne av indeksfond prøver med andre ord å kopiere aksjeindekser. Tanken er som følger: Over tid er det liten sannsynlighet for å oppnå bedre resultater enn markedet generelt, samtidig som ekstrakostnadene ved å plukke vinneraksjene hele tiden dekkes inn.

Generell anbefaling ved valg av aksjefond:

Strategi for aksjefond må sammenstilles med annen investeringsstrategi.  Velger du f.eks  å bare kjøpe aksjer registrert på Oslo Børs, så vil det være en god strategi å spre risikoen ved å kjøpe noen globale fond.