Her legges alle innlegg som har med aksjer å gjøre

Bunnfiske i aksjemarkedet


I den senere tiden har oljeaksjer rast i verdi.  Spesielt innen oljeservice finner vi selskaper som har gått ned så mye som 70 – 99 % i løpet av de siste 2-3 årene.

Nordnet melder nå om stor interesse for disse aksjene, fra småsparerne. Bunnfiske er blitt populært.

Er oljemarkedet i ferd med å snu? Er disse aksjene på billigsalg?  Tid for bunnfiske i aksjemarkedet?

Her strides de lærde, og Trygve Hegnar i Finansavisen er blant dem som advarer mot høy risiko. Men hvordan kan det være høy risiko i en aksje som har falt så mye, den har jo nesten ingen verdi igjen??

Det skal jeg forsøke å forklare her, med et lite lynkurs i økonomi:

Oversikt over hva et selskap eier er samlet i balansen.

Egenkapital = Det du eier (bokførte eiendeler i balansen) – Det du skylder (bokført gjeld i balansen).

I eksempelet over er egenkapitalen slik lik kr 500, som er 50 % av totalen og som anses for å være riktig bra.

Alle børsnoterte selskaper har plikt til å vurdere om verdien av det de eier er reell, eller om det har skjedd en verdiendring «som ikke kan anses å være forbigående». I så tilfelle må verdien i regnskapet nedskrives til ny vurdert verdi.

La oss ta utgangspunkt i at selskapet er innen offshore service, og anleggsmidlene består vesentlig av utstyr som leies ut til oljeindustrien. Mye av utstyret står nå ledig på lager og ratene er presset.

Da situasjonen «ikke kan anses å være forbigående», gjennomfører selskapet en verdivurdering og kommer frem til at ny verdi på anleggsmidlene er kr 200. Dvs en verdinedskriving på kr 400, som går tett mot egenkapitalen.

Balansen må da justeres slik:

En egenkapital på 17 % er veldig lavt, og det er kun kr 100 igjen av hele egenkapitalen.

Man risikerer i en slik situasjon av banken trekker tilbake lånet sitt, eller stiller krav om innbetaling av ny egenkapital. Da må nye aksjer utstedes, og kursen settes gjerne veldig lavt for å få inn nye eiere.

Slik blir egenkapitalen utvannet, og aksjene mindre verd for deg som allerede er eier.

Prosafe ASA
er et av de selskapene som har merket nedgangen sterkest. Selskapet er verdens største eier av boligplatformer for offshore bruk, og har vært en populær aksje å eie. Se link til Prosafe ASA

Aksjeverdien har utviklet seg slik:

Ja, du leser riktig – fra en aksjeverdi på kr 46,80 per 31.12.13 til nå kun 72 øre!

For å løse den umiddelbare krisen i selskapet skal det nå utstedes hele 5 milliarder nye aksjer til pris a kr 0,25.  Fra før er det 260 millioner aksjer i selskapet, og egenkapitalen blir slik kraftig utvannet

Fremtiden vil vise om dette er en god investering.?  Bunnfiske i aksjemarkedet er i alle fall høy risiko, og du bør kun bruke penger du har råd til å tape!

Ønsker du å lære mer om aksjer og aksjehandel?

Da kan vårt grunnkurs i aksjeinvestering være et godt valg.  Du finner mer informasjon om kurset her. Investering i aksjer.

______________________________________________________________________________________________________

Derfor bommer mange i aksjemarkedet

Investeringsdirektør Robert Næss mener lærebøkene må skrives om.

 

«BRA SUKSESS». Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management opplever at lav risiko gir høyere forventet avkastning i aksjemarkedet.

Lenge har det vært en etablert sannhet at jo høyere risiko man tar desto høyere avkastning kan man forvente.

– Motsatt

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management kommer imidlertid til motsatt konklusjon etter å ha vurdert et stort antall børsnoterte selskaper verden over.

– Ser man på det store utvalget og prisingen i ett kvartal sammenlignet med året etter, finner man motsatt sammenheng. Det er de dyre selskapene som gir høyest risiko, sier han.

Mens man finner større belegg for at risiko og forventet avkastning går hånd i hånd i obligasjonsmarkedet, bommer man om man prøver samme tilnærming i aksjemarkedet, ifølge Næss.

Usikker strategi

Finansprofessor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) erkjenner at påstanden er velkjent, spesielt blant praktikere. Han tror imidlertid ikke på den som en generell regel eller som en strategi for fremtiden.

Professor Thore Johnsen, NHH.

– Hvorfor skal markedet fortsette å premiere manglende risikotaging, sier Johnsen til DN.

Professoren tror like fullt man kan forbedre porteføljens risikojusterte avkastning ved å unngå aksjer med stor bedriftsspesifikk risiko, for eksempel vekstselskaper og små selskaper.

Regnskapsmønster

Næss har på sin side sett fondet «Global Stable Equity» vokse til 100 milliarder kroner over de ni siste årene gjennom en lavrisikotilnærming til aksjemarkedet. De siste fem årene er fondet opp over 110 prosent, over 16 prosent årlig, mens fondet han forvalter på norske aksjer er opp 121 prosent over samme periode.

Etter å ha sett på historikken til 6800 aksjer globalt siden 1998 har Næss funnet ut at selskapenes regnskaper de siste tre årene er en bedre forventningsindikator.

– Selskaper som har gjort det bra tre år på rad, har en betydelig høyere sjanse for å gjøre det bra også i år fire, enn et selskap som har opplevd et dårlig år, sier han.

Tilgir for lett

Det tilsier at man bør være ekstra varsom når markedet og ledelsen bortforklarer svake regnskapsår, mener investeringsdirektøren, som tidligere i år ble kåret til Norges beste forvalter av ratingbyrået Morningstar.

– Er du et dårlig selskap, fortsetter du å være det. Markedet og analytikerne har en tendens til å tilgi veldig lett. For noen selskaper kan en slik glipp stemme, men for den store samlingen er sannsynligheten større for at de vil skuffe igjen, sier Næss.

Thore Johnsen ved NHH er langt på vei enig.

– God regnskapsanalyse kan absolutt forbedre resultatene i aktiv forvaltning, i hvert fall for mindre analyserte selskaper. Men få analytikere er i stand til å gjøre gode analyser, sier han.

Sterk norsk underskuddssammenheng

Næss fant en sannsynlighet for ha negativ inntjening i år fire til å være to prosent for de beste selskapene som hadde hatt postiv inntjening i de tre foregående årene. For selskaper som hadde opplevd negativ inntjening i minst ett av de første tre årene, var sannsynligheten 33 prosent.

For norske aksjer isolert, er forskjellene enda større og svært få selskaper som har levert positiv inntjening tre år på rad. Men, den viser klar sammenheng på underskudd.

– Hvis et norsk selskap har hatt et underskudd i løpet av siste tre år, er det hele femti prosent sannsynlighet for at det skjer i år fire, sier investeringsdirektøren.

Han syntes det er vanskelig å  forstå at selskap som enten er høyt priset; har gir lav earnings yield, eller har dårlig forretningsmodell; underskudd i noen år, skal kunne gi systematisk høyere avkastning.

– Finner du et traust selskap som tjener penger, så tjener det også penger neste år. Da er det bedre å lese regnskapene de siste tre årene enn å se på forventningene, fastslår han.

Kilde: Nordea.

Ønsker du å vite mer om verdibaserte aksjeinvesteringer? Meld deg på vårt kurs Investering i aksjer

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta informasjon:  Meld på her