Personlighetstester og deres anvendelse.

1. Hva bidrar til et menneskes personlighet?

Dine personlighetstrekk er stabile mønstre i hvordan du tenker, føler og handler over tid.

De siste 100 årene har forskning vist at menneskets personlighet er i endring gjennom hele livet. Grunnlaget dannes av arven fra våre to foreldre og fra oppveksten vår.  Senere skjer endringer gjennom erfaringer vi gjør oss i miljøet vi lever i, og i hvordan vi møter utfordringer og kriser som kommer vår vei.

Personlighetstester er blitt populære – og gir systematiske måter å vurdere personlighet på. Det finnes mange ulike tester og et raskt søk på nettet gir et utall av muligheter.

Vi skiller gjerne mellom gratis tester som du finner på nettet, og profesjonelle tester som tilbys gjennom autoriserte tilbydere.

De profesjonelle testene fremstår mer omfattende, og her får en flere likelydende spørsmål – for å sjekke at testkandidaten svarer konsistent, og ikke misforstår eller prøver å «lure» testen.

Gratis testene som du finner på nettet inneholder gjerne færre spørsmål, og du mottar en umiddelbar tilbakemelding med en personlighetsprofil, alt direkte fra et dataprogram. Etterpå får du gjerne tilbud om å motta en mer utfyllende rapport mot å betale et lite beløp.

Disse testene kan også gi nyttig tilbakemelding, men de fordrer at du er ærlig når du svarer på spørsmålene.  Dersom du ønsker å ta en nettbasert test, så anbefaler jeg at du allierer deg med famille eller venner. Slik kan dere kan ha en god samtale etterpå hvor du får tilbakemeldinger fra noen som kjenner deg.

I næringslivet er det en økende bruk av personlighetstester bl.a. ved ansettelser, og kandidater blir gjerne forespurt om testing når en går videre til 2. gangs intervju.  Deretter er det vanlig å bli innkalt til samtale hvor resultatene gjennomgås og kommenteres.

 

2. DISC eller DISA test.

Vi har personlighetstype-baserte tester som bygger på Carl Young sin grunnforskning.

Carl Young var en sveitsisk psykolog og psykiater som grunnla den analytiske psykologien, og vi er tilbake til tiden rundt 1910 – 1940 årene.  Videre utarbeidet han en typelære der han delte mennesker inn i to generelle hovedgrupper: Ekstroverte og introverte.

DISC analyse er en personlighetstest som anvendes for å forbedre samarbeid og kommunikasjon mellom ulike typer mennesker. Med hjelp av en DISC test kan individer og grupper identifisere sine atferdsmessige forskjeller og ta vare på hverandres styrker.

Det tilbys mange ulike tester i denne gruppen, hvor de mest vanlige testene setter fokus på de 4 klassiske grunnpersonlighetene som vist under:

De to øverste personlighetstypene har mest fokus mot nyskapning og endring.

De to nederste har mest fokus mot vedlikehold og foredling av det som allerede er der.

De to til høyre har mest fokus mot mennesker og relasjoner.

De to til venstre har mest fokus på sak og problemløsning.De fleste av oss har Trygghetsorientering som basis, og Normorientering er den andre store. De to minste er Handlingsorientering og Personorientering.

Ca 80 % av oss er en naturlig blanding av to personlighetstyper, hvorav den ene er sterkest. Rundt 15 % av oss er en naturlig blanding av tre, hvorav den ene er sterkest.

DISC testene er veldig populære i bedrifter og organisasjoner, og benyttes mye i forbindelse med rekruttering. I senere tid har bøkene til Thomas Erichsen nådd et stort publikum, og her gir «Omgitt av idioter» en god innføring i modellen.

Modellen er enkel å lære seg, og når du kjenner din egen grunnfarge – fargekombinasjon, så blir det enklere å utforske hvor andre kan være – og derved hvordan du kan møte ulike mennesker på en best mulig måte.

Kritikken mot testen er at den er for enkel, noen av oss sliter med å finne oss selv i denne firkanten – og vi mennesker er jo alltid mer komplekse enn modeller.

Bruk av personlighetsmodeller fordrer slik en viss grad av ydmykhet, men kan da være veldig nyttige for å forstå menneskers handlemønstre.

Selv har jeg god erfaring med praktisk bruk av modellen innen lederutvikling –  samt innen coaching og personlig utvikling.

Ønsker du å ta en gratis test? Her finnes mange varianter å velge mellom på nettet, og så må du ofte betale litt for å motta en fullverdig besvarelse etterpå. Du finner en test på norsk her: https://www.mydiscprofile.com/no-no/

 

3. Myers-Briggs Type Indicator

En populær personlighetstest basert på Jungs typologi ble publisert i 1962, oppkalt etter amerikanerne Katherine Cook Briggs (1875–1968) og hennes datter Isabel Briggs Myers (1897–1980).

MBTI klassifiserer mennesker i 16 forskjellige typer basert på følgende fire grunnleggende kategorier:

• Extraversion (E) – Introversion (I)
  • Ekstroverte mennesker henter energi fra sosiale aktiviteter og ytre stimuli.
  • Introverte mennesker henter energi med tid for seg selv eller i en-til-en-interaksjoner.

Grovt sett kan vi si at en tredjedel er introverte, en tredjedel er ekstroverte og den siste tredjedelen er midt i mellom (ambivert personlighet).

• Sensing (S) – Intuition (N)
  • Sansende mennesker fokuserer på det konkrete, detaljerte og nåværende. De stoler på fakta og egne sanseerfaringer. 75 % hører til denne gruppen.
  • Intuitive mennesker liker å se det store bildet og finner ofte nye mønstre i informasjonen de får. De stoler på og følger gjerne opp egne ideer, selv når det innebærer usikkerhet og risiko. 25 % hører til denne gruppen.
• Thinking (T) – Feeling (F)
  • Tenkere tar beslutninger basert på objektivitet og nøytralt grunnlag. De setter gjerne logikk foran personlige følelser når de vurderer en situasjon. 40 % hører til denne gruppen.
  • Følere legger vekt på hvordan beslutninger påvirker mennesker. De trekker ofte konklusjoner basert på sitt verdisystem. En slik personlighet er forbundet med mye følelser, men også en utviklet sosial-antenne og varme.
• Judging (J) – Perceiving (P)
  • Mennesker som foretrekker avgjørelse liker planlegging, struktur og forutsigbarhet. De opererer gjerne med to-do lister. 54 % hører til denne gruppen.
  • Mennesker som foretrekker opplevelse, liker fleksibilitet og spontanitet. De trives med å holde alternativer åpne og tilpasse seg en situasjon.46 % hører til denne gruppen.

Resultatet av testen peker på hva som er din dominante side. Hva du i de fleste tilfeller foretrekker av disse to utelukkende alternativene i de fire kategoriene.

Det finnes slik 16 ulike kombinasjoner, og mange opplever tilbakemeldingen som intuitiv og meningsfylt.

I tilbakemeldingen får du en bokstavkode, og 8 av disse starter med en E, og de andre 8 starter med en I.

En slik bokstavkode kan være ENFJ-A, kombinasjonen omtales som «Protagonist – Hovedperson» eller «Lederen». Den vanligste personlighetstypen er ISFJ-personlighetstypen, kjent som »Beskytteren». Denne typen forekommer hos 14 % av befolkningen.

MBTI er mye brukt i bedrifter og benyttes i ledelsesutvikling, innen teamarbeid – i samarbeidsarbeidsprosjekter.  Datingappen Tinder benytter MBTI for å beskrive personlighetstyper og beste match..!

Kritikken mot testen er at den kan være for enkel, vi mennesker er mer komplekse enn modeller – og noen av oss opplever vi ikke passer inn i disse 16 personlighet-«beskrivelsene».

Ønsker du å ta en gratis test? Det finnes mange å velge mellom på nettet, og for flere av dem så må du betale litt for å motta en fullverdig besvarelse etterpå. Du finner en test på norsk her: https://www.16personalities.com/no/gratis-personlighetstest

 

4. Femfaktormodellen – “The Big Five”

Modellen er den teorien innen personlighetspsykologi som har fått mest oppmerksomhet og støtte de siste tre tiårene. Femfaktormodellen for personlighetstrekk antar at individers personlighet kan forstås og beskrives ved hjelp av fem overordnete dimensjoner som 30 underliggende trekk ordnes inn under: 

1. Åpenhet for erfarings-fasettene (Openness)

Personer med høy score på åpenhet for erfaringer er nysgjerrige, kreative, og åpne for nye ideer og erfaringer. De har en tendens til å være mer eventyrlystne og intellektuelle.

1. Fantasi (imagination) De som skårer høyt her bruker fantasien for å skape seg en rikere og mer interessant verden. De som skårer lavt her er mer faktaorienterte.
2. Estetikk (aesthetics) Trekkene som definerer denne skalaen er interesse for, og verdsettelse av naturlig og kunstnerisk skjønnhet.
3. Følelser (feelings) Personer som skårer høyt på følelser har god kontakt med sine egne følelser.
4. Handlinger (actions) De som skårer høyt på dette vil gjerne prøve nye aktiviteter og oppleve nye ting. De synes rutine og det kjente er kjedelig og velger gjerne en annen vei hjem kun fordi den er annerledes.
5. Ideer (ideas) Intellekt og kunstnerisk sans er de to viktigste og mest sentrale aspektene ved åpenhet for erfaringer. De som skårer høyt er åpne ovenfor nye utradisjonelle idéer og liker å diskutere ulike intellektuelle problemer.
6. Verdier (values) måler tilbøyeligheten til å utfordre autoriteter, konvensjoner og tradisjonelle verdier.

 

2. Planmessighets-fasettene (Conscientiousness)

Planmessighet handler om hvor høy grad av orden, systematikk, selvdisiplin og pålitelighet du har. Disse egenskapene kan forutsi yrkesprestasjoner og er viktige ved rekruttering av ny medarbeider.

1. Kompetanse (compentence) beskriver evnen til å oppnå ting. De som skårer høyt mener at de har intelligensen (fornuften), drivet og selvkontrollen som kreves for å lykkes.
2. Orden (order) Personer med høy skåre på orden er velorganiserte.
3. Plikttroskap (dutifulness) Viser styrkegraden av en persons pliktfølelse. De som skårer høyt på dette blir ofte sett på som pålitelige og ansvarlige.
4. Prestasjonstreben (achievement-striving) Individer som skårer høyt her jobber hardt for å utmerke seg.
5. Selvdisiplin (self-dicipline) Selvdisiplin – viljestyrke, omhandler evnen til utholdenhet, å fullføre oppgaver som ikke er så lystbetonte.
6. Betenksomhet (deliberation) omhandler anlegget du har for å tenke igjennom ulike muligheter og alternativer du har før du handler.

 

3. Ekstroversjons-fasettene (Extraversion)

Ekstroverte personer er sosiale, utadvendte, og trives i selskap med andre. De har en tendens til å være mer energiske og pratsomme. De fleste er verken introverte eller ekstroverte typer, men har mer eller mindre av trekket ekstroversjon.

1. Varme (warmth) Vennlige mennesker liker andre mennesker og viser åpent positive følelser de har ovenfor andre. De får lettere venner, og det er enkelt for dem å danne nære, intime forhold.
2. Sosiabilitet (gregariousness) Personer med høy sosiabilitet setter pris på andres selskap og finner det stimulerende og får mye ut av det.
3. Selvmarkering (assertiveness) De som skårer høyt på selvmarkering liker å si i fra, ta ansvar og styre andres aktiviteter. De er ofte leder i grupper.
4. Aktivitet (activity) Aktive mennesker er travle og lever hektiske liv. De er som oftest i bevegelse, er raske og energiske, og de er med på mange aktiviteter.
5. Spenningssøking (excitement seeking) De som skårer høyt på dette kjeder seg lett hvis de ikke opplever så mye stimuli.
6. Positive følelser (positive emotions) Personer som skårer høyt her opplever ofte en rekke positive følelser, slik som glede, entusiasme og begeistring.

 

4. Medmenneskelighets-fasettene (Agreeableness)

Personer med høy score på medmenneskelighet er vennlige, medfølende, og liker å hjelpe andre. De har en tendens til å være mer samarbeidsvillige og omsorgsfulle.

1. Tillit (trust) En person som skårer høyt på tillit ser som oftest på andre mennesker som rettferdige, ærlige og at de har gode hensikter.
2. Rettfremhet (straightforwardness) De som skårer høyt på denne fasetten ser ikke noe behov for å forstille seg eller manipulere i relasjoner med andre og er derfor ærlige, åpne og oppriktige.
3. Altruisme (altruism) Mennesker med høyt score synes det å gjøre ting for andre er en form for selvrealisering snarere enn et offer.
4. Føyelighet (compliance) Individer som skårer høyt på denne fasetten misliker konfrontasjoner. De er svært tilbøyelige til å finne kompromisser eller de vil undertrykke egne behov for å komme overens med andre.
5. Beskjedenhet (modesty) De som skårer høyt på denne fasetten liker ikke å hevde at de er bedre enn andre mennesker.
6. Følsomhet (tender-mindedness) Individer som skårer høyt på denne fasetten er medfølende og følsomme.

 

5. Nevrotisisme-fasettene (Neuroticism)

Nevrotisisme er et personlighetstrekk som henger sammen med hvordan individer reagerer på stress, uforutsigbarhet, og beskriver deres tilbøyelighet til negative følelser.

1. Angst (anxiety) Angst kjennetegnes gjerne ved tre komponenter: Kroppslige reaksjoner, tankemønster og handlinger.
2. Sinne – Fiendtlighet (angry hostility) måler hvor mye sinne du bygger opp inne i deg i møte med omgivelsene.
3. Depresjon (depression) måler tendensen til å føle seg trist, motløs eller nedstemt.
4. Selvbevissthet (self-consciousness) måler hvor opptatt du er av hva andre tenker om deg.
5. Impulsivitet (impulsiveness) Høyt score gir sterke lyster og lengsler som det er vanskelig å motstå, og styrer mot rask belønning.
6. Sårbarhet (vulnerability) Høyt score gir panikk, forvirring og hjelpeløshet i pressede situasjoner.

 

På 2000-tallet har «de fem store» blitt nærmest enerådende innen personlighetsforskning.  Rapporten etterpå representerer resultatene score for score etter ovennevnte struktur. På hvert underpunkt får du en tallverdi og summen av de 6 underpunktene i hver gruppe blir tallverdien for den overordnete dimensjonen.

I rapporten belyses styrker så vel som forbedringsområder, og resultatene kan danne grunnlag for diskusjonspunkter, og for videre utviklingssamtaler med skolert terapeut – eksempelvis i en coaching-situasjon.

Litt av utfordringen med femfaktor modellen er at den er så omfattende, og rapporten etterpå så detaljert at en «ser ikke skogen for bare trær». Det kan her være vanskelig, uten skolert bistand, å gripe fatt i det som er viktigst i egen utviklingsprosess.

Ønsker du å ta en gratis test? Her finnes flere å velge mellom på nettet, og så må du betale litt for å motta en fullverdig besvarelse etterpå. Du finner en test på norsk her: https://bigfive-test.com/no

 

5. Enneagrammet

Enneagrammet gjør en inndeling av mennesket i ni forskjellige personlighetstyper, organisert i en sirkel. Modellen viser hvordan de enkelte personlighetene opptrer når de er ressursfulle – og når de sliter.

Enneagrammet bygger på gammel visdom og har røtter flere tusen år tilbake.  I senere år er moderne psykologisk teori innarbeidet i systemet og har revitalisert modellen. Blant mange som har bidratt er Russ Hudson, som i over 30 år har vært viktig bidragsyter i arbeidet. Han er fortsatt veldig aktiv og har sin egen nettside: https://russhudson.com/

Enneagrammet er i dag et anerkjent internasjonalt verktøy for personlig utvikling og teamutvikling.

Ønsker du å ta en gratis test? Her finnes mange varianter å velge mellom på nettet, og så må du ofte betale litt for å motta en fullverdig besvarelse etterpå. Du finner en test på norsk her: https://www.thepersonalitylab.org/faq

—

6. Kjenner du deg igjen i resultat – og hvordan få mest ut av testen?

Kjenner du deg igjen i resultatet av testen – og i tilbakemeldingen?

Hvis du opplever at tilbakemeldingen ikke treffer så kan årsaken være at du misforstod noen av spørsmålene i testen, eller bommet på skalaen passer best – dårligst, og slik svarte «feil» i forhold til hvordan du er.

Da er det greit å ta flere tester for å se om du ender opp med samme resultat hver gang.

Alle personligheter har i seg en ressursfylt side og en mindre ressursfylt side. Gjennom en god prosess blir du mer kjent med begge sidene, og kan bruke din nye viten fremover.  Det finnes ikke noen “perfekt” personlighetstype.

Samtalen etterpå er en viktig arena for å få best mulig utbytte av testen, med noen som kjenner deg godt – eller ved profesjonelle tester med noen som er autorisert til å gi slike tilbakemeldinger. Her kan du få synspunkter og utfyllende kommentarer som øker forståelsen og gjør testen mer konkret.

Personlig utvikling handler i stor grad om å bli kjent med seg selv og eget handlemønster.   Det vi alle kan jobbe for er å ta i bruk mer av våre styrker. Herunder søke å opptre ressursfylt i pressede situasjoner – i stedet for å gjenta gamle handlemønstre som ikke er bra for oss eller våre omgivelser.

Personligheten endres gjennom praksis, og husk gjerne at vi mennesker er mer komplekse enn modeller..